Per Valebrokk advarer oss fra å bli lurt av Cecilie Fredriksens stiletthæler og trutmunn i en kommentar i E24 26.05.11. Og han skriver senere i kommentaren at Cecilie Fredriksen er trolig langt mer enn en pyntedukke. Vennene hennes beskriver henne som tøff og målrettet, og at hun er en ung kvinne som gir blaffen i hvordan hun oppfattes. Takk Per, for at du advarer oss, her kunne mange ha gått skikkelig på limpinnen.
Hva ville ha skjedd om vi ikke hadde blitt advart? Hadde rederibransjen kunne blitt påvirket av en ung fremadstormende forretningskvinne, som “bare” er født inn i bedriften? Som fikk det inn med morsmelkerstatningen? Hennes høye internasjonale utdanning og mange års erfaringer, er faktisk ikke nevnt. Trutmunnen og stiletthælene er tydeligvis et farligere våpen. Synes Cecilie skal være stolt og glad for at hun ikke glir glatt inn, og at hun faktisk vises i mengden av 600 gråhårede redere og forretningsmenn i mørk dress.
Det finnes (dessverre) fremdeles strukturer i samfunnet som utestenger kvinner fra oppdrag og ansvar i næringslivet. Kvinners makt i næringslivet gjenspeiler ikke den kompetansen som kvinnene besitter. Og det er åpenbart at kjønn er en viktig faktor i norsk næringslivs toppsjikt. Her er det mye som må gjøres. Hadde lederstillingene blitt besatt etter en mer kompetansebasert rekruttering, og ikke ut fra nettverk, ville kvinner mest sannsynlig blir mer aktuelle for lederstillinger enn de er i dag.
Det er en ujevn representasjon av kvinner og menn i ulike sammenhenger. Det gjelder både i politikk og i næringslivet. Dette er strukturer som er formet av gamle forestillinger om at menn og kvinner har ulike ambisjoner og ønskemål i livet. Kvinnene tar større ansvar for det ulønnede arbeidet hjemme og manne har ansvar for det offentlige og familiens forsørgelse. Er ikke rart Cecilie Fredriksen virket neste tverr og arrogant, når hun har ansvaret for både hjemmet og for forsørgelsen.
